Aiwell og Universitetet i Sørøst-Norge signerer intensjonsavtale
Samarbeid om utvikling av intelligent vann-håndtering i smarte byer
Aiwell har en lang tradisjon i å samarbeide med universiteter og høyskoler om utvikling av tekniske løsninger og produkter hvor Aiwell har patent.
Denne gang har Aiwell signert en intensjonsavtale med USN som strekker seg over 5 år og legger til rette for samarbeid på både bachelor, master og PhD-nivå hvor tema er utvikling av smarte byer med nye måter å håndtere overvann, spillvann og takavvanning.
Aiwell er i dag partner i USN System Engineering Industriell Master- programmet hvor master oppgaven skal være direkte relatert til bedriftens behov. Roar Elias Georgsen er nå 2 år inn i programmet (av 3 år) hvor planen er at han fortsetter videre med sin 4 årige PhD studie.
Aiwell har en lang tradisjon i å samarbeide med universiteter og høyskoler om utvikling av tekniske løsninger og produkter hvor Aiwell har patent.
Denne gang har Aiwell signert en intensjonsavtale med USN som strekker seg over 5 år og legger til rette for samarbeid på både bachelor, master og PhD-nivå hvor tema er utvikling av smarte byer med nye måter å håndtere overvann, spillvann og takavvanning.
Aiwell er i dag partner i USN System Engineering Industriell Master- programmet hvor master oppgaven skal være direkte relatert til bedriftens behov. Roar Elias Georgsen er nå 2 år inn i programmet (av 3 år) hvor planen er at han fortsetter videre med sin 4 årige PhD studie.
Asle Johnsen fra Aiwell og Thomas Nordli fra USN signerer intensjonsavtale
HSN student oppgave
Aiwell AS har søkt patent på å øke vannkapasiteten i VA bransjen ved å benytte fullstrømsløsninger, eller mer korrekt som Gravitasjonsstyrt trykksatt system også kjent som hevert-prinsippet. Dette har vært benyttet ved av-vanning fra tak i mer enn 50 år, og er i dag benyttet over store deler av verden, spesielt på større bygg. Når man skal benytte fullstrøm i overvann og spillvann, er utfordringen å ikke slippe luft inn i systemet. Fullstrøm benyttes også i vannkraft-anlegg, så det er store krefter som oppstår når dimensjonene økes. Fordelen er at man kan frakte lagt mere vann gjennom samme rørdimensjon som ved selvfall. Enkle tester viser at det kan føres 8,7 ganger mere vann gjennom et 32mm rør ved en høydeforskjell på 3 meter når man benytter fullstrøm. Full vakuum kan oppnås ved høydeforskjell på 10m.
Aiwell ønsket her å vise på en enkel måte at systemet også kan benyttes til å hindre at overvann og spillvann blander seg i et felles anlegg. Her ble dette gjordt ved å benytte "kummer" bestående av 2 kammer. Det ene samler opp overvannet og fører det videre i et fullstrømsrør som føres inn i det eksisterende fellesrøret. Det andre kammeret fanger opp spillvannet som kommer fra "husene" som er koblet inn på fellesledningen mellom kummene. Spillvannet renner som selvfall koblingen (grenrøret) og ned i nærmeste kum og derfra videre som fullstrøm i en egen ledning som også var ført inn i samme fellesledning.
Senere i en fullversjon av anlegget tenker vi oss den opprinnelige AF ledningen (felles ledningen) benyttet kun til overvann mens en ny spillvannledningen legges som et rør i dette røret. Det krever i mange tilfeller at kapasiteten i AF ledningen. For å øke kapasiteten vil vi benytte metoden med Aiwell Water`s fullstrømskum som nå er bygget i et fullskala anlegg i Maria Feghts gt. sammen med Drammen kommune.
Som et alternativ (dersom fellesledningen har liten dimensjon) kan spillvann føres i egen leding som graves grunt. Å føre spillvannet i ny trykksatt ledning som legges grunn har flere fordeler som: mindre gravearbeider, kan legges i motfall opp til ca. 6-7 m, vannhastigheten øker og fare for tilstoppinger minsker.
Felles ledninger er ofte utette, men nå vil kun vann renne ut og er ikke lenger en fare for miljøet.
Vi er svært fornøyd med at 2 studentgrupper ved Høgskolen Buskerud Vestfold (HBV) valgte Aiwell`s Vannprosjekt til sine hovedfagsoppgaver. Den ene gruppen bygget en nedskalert demo anlegg som i praksis viser hvordan anlegget fungerer. Enten som et enkelt anlegg med flottører eller som et avansert anlegg med ventiler som styres av, i dette tilfellet, en PLS.
Aiwell ønsket her å vise på en enkel måte at systemet også kan benyttes til å hindre at overvann og spillvann blander seg i et felles anlegg. Her ble dette gjordt ved å benytte "kummer" bestående av 2 kammer. Det ene samler opp overvannet og fører det videre i et fullstrømsrør som føres inn i det eksisterende fellesrøret. Det andre kammeret fanger opp spillvannet som kommer fra "husene" som er koblet inn på fellesledningen mellom kummene. Spillvannet renner som selvfall koblingen (grenrøret) og ned i nærmeste kum og derfra videre som fullstrøm i en egen ledning som også var ført inn i samme fellesledning.
Senere i en fullversjon av anlegget tenker vi oss den opprinnelige AF ledningen (felles ledningen) benyttet kun til overvann mens en ny spillvannledningen legges som et rør i dette røret. Det krever i mange tilfeller at kapasiteten i AF ledningen. For å øke kapasiteten vil vi benytte metoden med Aiwell Water`s fullstrømskum som nå er bygget i et fullskala anlegg i Maria Feghts gt. sammen med Drammen kommune.
Som et alternativ (dersom fellesledningen har liten dimensjon) kan spillvann føres i egen leding som graves grunt. Å føre spillvannet i ny trykksatt ledning som legges grunn har flere fordeler som: mindre gravearbeider, kan legges i motfall opp til ca. 6-7 m, vannhastigheten øker og fare for tilstoppinger minsker.
Felles ledninger er ofte utette, men nå vil kun vann renne ut og er ikke lenger en fare for miljøet.
Vi er svært fornøyd med at 2 studentgrupper ved Høgskolen Buskerud Vestfold (HBV) valgte Aiwell`s Vannprosjekt til sine hovedfagsoppgaver. Den ene gruppen bygget en nedskalert demo anlegg som i praksis viser hvordan anlegget fungerer. Enten som et enkelt anlegg med flottører eller som et avansert anlegg med ventiler som styres av, i dette tilfellet, en PLS.
Den ene grupper besto av Mats Møster Hagnastad (Maritim Elektro Automasjon) til venstre og Madelene Bengtsson og Stian Fossen (Produktdesign).
En utfordring med ned-skalert prototype er små rør dimensjoner, som gir større motstand i både rør og ventiler. På tross av dette klarte de å bygge et svært velfungerende anlegget som fungerte helt etter plan. De viste også hvordan anlegget kunne suge væsken opp fra en lavere liggende tank inn i systemet (hevert prinsippet). I dag utføres dette ved bruk av pumper. Både anlegget og prosessen ble behørig dokumentert. En meget godt utført oppgave.
En utfordring med ned-skalert prototype er små rør dimensjoner, som gir større motstand i både rør og ventiler. På tross av dette klarte de å bygge et svært velfungerende anlegget som fungerte helt etter plan. De viste også hvordan anlegget kunne suge væsken opp fra en lavere liggende tank inn i systemet (hevert prinsippet). I dag utføres dette ved bruk av pumper. Både anlegget og prosessen ble behørig dokumentert. En meget godt utført oppgave.
Blått er overvann og rødt er spillvann. Her simuleres regnvann/overvann (blått) som pumpes inn i kummen, og renner videre som fullstrøm tilbake til blå tank. Spillvannet (rødt) pumpes inn i fellesrøret Ø=50mm og renner som selvfall ned i første kummen og videre som fullstrøm i slange med Ø=12mm til rød tank. Ballene sørger for at luft ikke slipper inn i systemet. Svært imponerende at de også fikk anlegget til å virke med denne teknikken.
Her styres væskemengden i begge kamrene med magnetventiler som får signal fra PLS`en via nivåbrytere. Når øvre grense nås, åpner ventilen og væskemengden reduseres til nedre nivå og stenger før luft kan komme inn. Her ser man tydelig hvordan spillvann (rødt) pumpes inn i felles ledningen mellom denne tanken og den over.
Systemet består av 5 stk. kummer og 2 stk. holding tanker. Kum nr. 1 er den blå som står lengst til høyere i bildet.
På bakken står 2 stk. tanker med henholdsvis spillvann (rødt) og overvann (blått).
Kum-5 med flottører, står 1 meter over bakken. Den tar i mot både overvann og spillvann.
Kum-4 med ventiler, står 1,5 meter over bakken (tredje kum). --------------------«-----------------------
Kum-3 med ventiler, står 2,0 meter over bakken (andre kum). ---------------------«----------------------
Kum-2 med ventiler, står 2,5 meter over bakken. (første kum). Den tar kun imot overvann
Kum-1, står 1,7 meter over bakken og har ingen ventiler. Vannet holdes igjen av ventil i tank-2 (sugerørs effekten). Her viser man hvordan hevert effekten tømmer en lavereliggende kum i systemet, NB: uten bruk av tilførte energi (som pumper trenger) her gjøres det gratis ved å benytte energien i vannet som renner til tankene på bakken.
Tanken lengst bort med klart vann står 3 m over bakken og viser kun hvor effektivt fullstrømssystem er. Her renner det 8,7 ganger mer vann i samme 32mm slange når luften fjernes i røret og tanken tømmes med hjelp av fullstrøm/hevert.
Vi er svært interessert i å komme i kontakt med kunder som har et flaskehalsproblem i sitt overvanns-anlegg, se vår løsning i Maria Feghts gt. i Drammen. Den er rimelig, effektiv og miljøvennlig.
På bakken står 2 stk. tanker med henholdsvis spillvann (rødt) og overvann (blått).
Kum-5 med flottører, står 1 meter over bakken. Den tar i mot både overvann og spillvann.
Kum-4 med ventiler, står 1,5 meter over bakken (tredje kum). --------------------«-----------------------
Kum-3 med ventiler, står 2,0 meter over bakken (andre kum). ---------------------«----------------------
Kum-2 med ventiler, står 2,5 meter over bakken. (første kum). Den tar kun imot overvann
Kum-1, står 1,7 meter over bakken og har ingen ventiler. Vannet holdes igjen av ventil i tank-2 (sugerørs effekten). Her viser man hvordan hevert effekten tømmer en lavereliggende kum i systemet, NB: uten bruk av tilførte energi (som pumper trenger) her gjøres det gratis ved å benytte energien i vannet som renner til tankene på bakken.
Tanken lengst bort med klart vann står 3 m over bakken og viser kun hvor effektivt fullstrømssystem er. Her renner det 8,7 ganger mer vann i samme 32mm slange når luften fjernes i røret og tanken tømmes med hjelp av fullstrøm/hevert.
Vi er svært interessert i å komme i kontakt med kunder som har et flaskehalsproblem i sitt overvanns-anlegg, se vår løsning i Maria Feghts gt. i Drammen. Den er rimelig, effektiv og miljøvennlig.
Denne gruppen viste med simulering hvordan et fullstøms-spillvannsanlegg bestående av septiktanker i hus, boligblokker, eller større felles spillvannstanker kan fordrøyes og på den måten optimalisere tilstrømningen til renseanlegg. Når man har fjernet/redusert overvannet og man tømmer alle septiktankene i løpet av natten kan man ved å regulere mengden i spillvannskummen, fordrøye toppbelastningen og derved øke kapasiteten til et renseanlegg. De viste også hvordan man ved bruk av hevert og beredskapstank i anlegget, bruke fullstrøm/hevertprinsippet til å suge spillvannet over bakketopper med motfall opptil 6-7 meter (teoretisk nærmere 10 meter).
I dette anlegget kunne man også ha lagt inn automatisk selvrensing av spillvannsrørene ved å hente rent vann f.eks. fra en elv, eller fra overvannskummene ved regnvær. Også denne gruppen gjorde en utmerket jobb.
Det finnes svært mange muligheter med fullstrøm, spesielt når man benytter styring og ventiler. I tillegg samsvarer det med Aiwell filosofi, bruke minst mulig energi. Vi styrer kun ventiler, ingen pumper. Det krever kun 12 eller 24 Volt til driften og strømforsyningen kan lett sikres med backup fra batteri, solcelle osv. Stor ventiler benytter 230V
I dette anlegget kunne man også ha lagt inn automatisk selvrensing av spillvannsrørene ved å hente rent vann f.eks. fra en elv, eller fra overvannskummene ved regnvær. Også denne gruppen gjorde en utmerket jobb.
Det finnes svært mange muligheter med fullstrøm, spesielt når man benytter styring og ventiler. I tillegg samsvarer det med Aiwell filosofi, bruke minst mulig energi. Vi styrer kun ventiler, ingen pumper. Det krever kun 12 eller 24 Volt til driften og strømforsyningen kan lett sikres med backup fra batteri, solcelle osv. Stor ventiler benytter 230V